Fra begynnelsen

Kaldnes™ Moving Bed Biofilm Reaktor prosessen

Professor Hallvard Ødegaard

Parallelt med Hallvard Ødegaards forskning innen biofilms-teknologi, strevde Kaldnes mek Verksted med å finne nye markeder etter at bunnen hadde falt helt ut av skipsbyggings- virksomheten på begynnelsen av 80 tallet.

Kimen til selskapet som ble etablert i 1989 ble lagt ved at adm. dir. Thorbjørn Westrum ved Kaldnes i 1987 reagerte på en "Image"-annonse fra kjemikonsernet Hoechst om store stålreaktorer av typen Biohoch for kommunalt og industrielt avløpsvann. Han tenkte at siden Kaldnes hadde erfaring med bygging av store stålkonstruksjoner, så kunne dette muligens bli et nytt virksomhetsområde for Kaldnes.

Sammen med Jon Killingstad i Norske Hoechst kontaktet Westrum SINTEF for å få vurdere hvordan denne teknologien egnet seg i Norge. På vegne av SINTEF utarbeidet professor Ødegaard en rapport som konkluderte med at Hoechst sine reaktorer neppe ville ha noe marked i Norge. Han informerte imidlertid samtidig om en ny ide han hadde og som Westrum og Killingstad tente på. Det var denne ideen som ledet fram til Kaldnesprosessen.

Fra høsten 1986 startet aktiviteten som et prosjekt hvor Hallvard Ødegaard fikk relativt frie tøyler til å lage en produktutviklingsplan som kom til å omfatte:

• Prefabrikerte små renseanlegg
• Bioreaktorer
• Separasjonsreaktorer

Sentralt i prosjektet stod også Odd H. Kolkinn innleid fra Keftech (Ingeniørstaben fra bl.a. gamle Kaldnes mek. Verksted og Framnes mek Verksted) og det var han som fikk utfordringen med å utforme prototypeanlegget med den helt nye renseteknologien og få i gang produksjonen av det nye og revolusjonerende biomediet.

Arne Ivar Flathen ble innleid fra Viodd AS (som senere ble JO-Water og til sist innlemmet i AnoxKaldnes i 2007) for å finne den rette kunden til dette spennende utviklingsprosjektet, samt å være støttespiller med bransjeerfaring.

Industrifondet og NTNF var meget positive og ville gjerne være med på å legge grunnlaget for en helt norsk miljøbedrift basert på avansert teknologi, ikke minst fordi også timingen mot nitrogenfjerning var meget bra. Kaldnesprosessen ble grundig undersøkt gjennom det såkalte FAN (Fjerning av nitrogen)-prosjektet, finansiert av SFT og med professor Ødegaard som leder.

Lardal kommune i Vestfold viste seg å være dristige nok til å inngå en offentlig FoU- kontrakt med Kaldnes Miljøteknologi As (KMT) som ble dannet i 1989, samme året som byggingen av Steinsholt renseanlegg ble startet. Industrifondet utgjorde den tredje partneren i utviklings-kontrakten.

Utviklingen av prototyp-anlegget og det nye bære-mediet for biomasse foregikk helt parallelt og engasjerte følgende samarbeidspartnere en del tid fremover:

• SINTEF (NHL) og NTNU
• Aquateam
• Kunststoff-teknikk
• Norske Hoechst
• Keftech

En av de mest betydelige støttespillerne på teknologisiden under oppbyggingen av KMT var i tillegg til SINTEF/NTNU-miljøet, uten tvil Aquateam og spesielt dr.ing. Bjørn Rusten som har bidratt til å legge det solide fundamentet som har vært nødvendig for å bli akseptert i de avgjørende kretser innenfor internasjonal avløpsrensing.
Med Steinsholt-anlegget i god drift i 1990 startet det en intens markedsføring av prosessen.Programmet for fjerning av nitrogen (FAN) var kommet i gang og et pilotanlegg med vår prosess ble satt i gang i 1990 på Nordre Follo RA hvor det skulle opereres som et for-denitrifikasjonsanlegg det første året og med etter-denitrifikasjon det andre året(1991).

I 1992 ble det på Bekkelaget RA bygget et fullskala pilotanlegg for å verifisere de gode erfaringene fra liten skala, og dette anlegget ble også drevet som en kombinasjon av de to ovennevnte nitrogenfjerningsmetodene.

I 1993 mottok KMT som en bekreftelse på alle positive utviklingstrekk, Miljøteknologiprisen for dette året av Norske Sivilingeniørers Forening, som ble utdelt i Ålesund.

Samme året patentsøkes prosessen i Norge og en rekke land verden over. Det ble således en bekreftelse på 7års-regelen, tiden det gjerne tar - fra ide til kommersialisert produkt.

Professor Hallvard Ødegaard står som oppfinner av prosessen og Kaldnes Miljøteknologi som innehaver av patentet det ble søkt om i Norge og utlandet.

Patentet ble innvilget etter en granskningsperiode og omfattet etter hvert 24 land med gyldighetstid 20 år.

OL-året 1994 ble det første store nitrogenfjerningsanlegget i Norge bygget på Lillehammer, med en ny prosess foreslått av prof. Ødegaard (kombinert for- og etterdenitrifikasjon) som har blitt den dominerende prosess for nitrogenfjerning i Norge. Steinar Bungum i Lillehammer kommune var primus motor for at Lillehammer skulle gå foran i nitrogenfjernings-sammenheng, godt støttet av fylkes-miljøvernsjefen i Oppland som medvirket til at det positive tiltaket ble gjennomført. Etter det begynte virkelig rulle... And the rest is history.